Akseltrykk og totalvekt for buss

Som bussfører har du ansvar for at kjøretøyet aldri kjøres med mer vekt enn det er godkjent for. Akseltrykk og totalvekt er to av de viktigste begrepene du må kunne til teoriprøven for klasse D, og de avgjør i praksis hvor mange passasjerer og hvor mye bagasje bussen lovlig kan ta. Forstår du sammenhengen mellom egenvekt, nyttelast og tillatt totalvekt, slipper du både overlast og bøter.

Innholdsfortegnelse

• De viktigste vektbegrepene
• Hva er akseltrykk?
• Slik regner du ut nyttelast og antall passasjerer
• Hva skjer ved overlast?
• Hvor finner du tallene?

De viktigste vektbegrepene

For å forstå vekt på buss må du holde tunge på fire begreper. De henger sammen, men betyr ikke det samme:

Tillatt totalvekt er altså summen av egenvekt og nyttelast. Når bussen veies fullastet, må den verken overstige tillatt totalvekt eller tillatt trykk på den enkelte aksel.

Hva er akseltrykk?

Akseltrykk er den vekten som overføres til veien gjennom hjulene på én aksel. En vanlig toakslet buss har en foraksel og en bakaksel, og vekten er sjelden likt fordelt. På de fleste busser bærer bakakselen mest, fordi motor, passasjerer bakerst og bagasjerom ofte ligger der.

Veimyndighetene setter en øvre grense for hvor mye hver aksel kan belastes, og denne grensen kan være lavere enn det totalvekten alene skulle tilsi. Det hjelper derfor ikke at den samlede vekten er innenfor tillatt totalvekt dersom én aksel er overbelastet. Dette er spesielt aktuelt ved:

• Mange stående passasjerer samlet på ett sted
• Tung bagasje plassert langt bak eller langt foran
• Skjev fordeling i lasterom og bagasjerom

God vektfordeling påvirker også kjøreegenskapene. Feil fordeling gir dårligere styring og bremsing og øker veltefaren i sving . Hvordan du plasserer last i forhold til akslene henger derfor tett sammen med riktig lastsikring og vektfordeling .

Slik regner du ut nyttelast og antall passasjerer

Nyttelasten finner du enkelt:

1. Finn tillatt totalvekt i vognkortet.
2. Trekk fra egenvekten (også oppgitt i vognkortet).
3. Resultatet er den tillatte nyttelasten i kilo.

For å anslå hvor mange passasjerer dette tilsvarer, brukes en standard regnevekt per person. I tillegg må du regne med vekten av eventuell bagasje. Et forenklet eksempel:

Tallene over er kun et regneeksempel. På din konkrete buss står det godkjente antall sitteplasser og ståplasser i vognkortet, og dette tallet kan være lavere enn det ren nyttelast tilsier. Du skal aldri overskride det registrerte antallet personer. Vil du øve mer på hvordan kapasitet beregnes, se artikkelen om passasjerprognoser og kapasitet .

Hva skjer ved overlast?

Kjører du med mer vekt enn tillatt, regnes det som overlast. Det er ulovlig og kan gi gebyr, og ved kontroll kan bussen bli stoppet til vekten er brakt ned. Like viktig er trafikksikkerheten: overlast forlenger bremselengden, sliter på dekk og bremser og gjør bussen tyngre å manøvrere. Konsekvensene av for tung last er beskrevet nærmere i artikkelen om tung last og konsekvenser .

Husk også at vektutfordringer ofte er størst i krevende terreng. I bratt nedoverbakke bør du bruke motorbrems slik at driftsbremsen ikke overopphetes når bussen er fullastet.

Hvor finner du tallene?

Alle de offisielle vekttallene for din buss står i vognkortet. Her finner du egenvekt, tillatt totalvekt, tillatt akseltrykk per aksel og godkjent antall sitte- og ståplasser. Du bør kunne lese disse feltene raskt, både til prøven og i daglig drift. En full gjennomgang får du i artikkelen om vognkortet og alle feltene .

Mange busser har luftfjæring, og da kan systemet justere kjørehøyden og fordele last bedre mellom akslene. Les mer i artikkelen om luftfjæring og nivåregulering . Skal du fornye eller sjekke gyldigheten på sertifikatet ditt, finner du detaljene i artikkelen om førerkort klasse D, gyldighet og fornyelse .

Vil du være trygg på vektreglene til teoriprøven, lønner det seg å øve på flervalgsspørsmål om akseltrykk og totalvekt. Ta en gratis prøve og øv videre i Eteo-appen til du er klar for prøven.