Trafikksystemet er det helhetlige systemet som omfatter infrastruktur, kjøretøy, trafikanter, regelverk og
miljøforhold som til sammen sikrer trygg og effektiv trafikk. For å forstå trafikken bedre, er det viktig å se hvordan
disse komponentene samhandler.
Hva består trafikksystemet av?
Nedenfor er en oversikt over de viktigste komponentene i trafikksystemet:
| Komponent | Beskrivelse | Se også |
|---|---|---|
| Regelverk | Lover, forskrifter og trafikkregler som styrer | |
| trafikken. | Lover og forskrifter | |
| Infrastruktur | Veier, skilt, veimerking, signalanlegg og fysisk utforming av | |
| veisystem. | Trafikkskilt og veimerking | |
| Trafikanter | Bilførere, syklister, gående og andre | |
| trafikantgrupper. | Trafikantgrupper og hensyn | |
| Kjøretøy | Personbiler, lastebiler, motorsykler, sykler og andre | |
| kjøretøy. | Bilens tekniske deler , Motorsykler og mopeder i trafikksystemet | |
| Miljø og vær | Lysforhold, føreforhold og værpåvirkning som påvirker | |
| trafikksikkerhet. | Kjøring under vanskelige forhold | |
| Samhandling og kommunikasjon | Øyekontakt, signaler og samhandling mellom | |
| trafikanter. | Oppmerksomhet og samhandling |
Samspillet i trafikksystemet
Trafikksystemet fungerer kun når alle komponentene samhandler:
- Regelverk gir rammer for hvordan trafikken skal foregå.
- Infrastruktur legger til rette for trygg og effektiv ferdsel.
- Trafikanter må følge reglene og tilpasse seg omgivelsene.
- Kjøretøy må tilfredsstille tekniske krav og være i forskriftsmessig stand.
- Miljøforhold påvirker valg av kjøremåte, hastighet og sikkerhetsmarginer. Resultatet er et komplekst økosystem der god kjennskap til hele systemet er avgjørende for å kjøre trygt og ansvarlig.
Regelverk: Vegtrafikkloven og trafikkreglene
Det juridiske grunnlaget for trafikksystemet er vegtrafikkloven og tilhørende trafikkregler. Loven fastsetter prinsipper og ansvar, mens reglene utdyper praktiske kjøreregler. For en fullstendig oversikt over de aktuelle lovene og forskriftene, se Lover og forskrifter .
Veien og veioppmerking
En viktig del av infrastrukturen er selve veibanen og veioppmerking som gir føreren visuelle føringer og
regler direkte på kjørebanen.
| Element | Beskrivelse | Se også |
|---|---|---|
| Veiens deler | Oversikt over veiens fysiske komponenter som kjørefelt, veiskulder, midtdeler, sykkelfelt, | |
| kjørebane, fortau og gang- og | ||
| sykkelvei. | Veiens deler | |
| Kjørebane | Veibanens hoveddel hvor kjøretøy | |
| ferdes. | Plassering og kjøremåte | |
| Kantlinje | Markerer veibanens ytterkant. Viktig for å holde riktig spor, spesielt i mørket og under | |
| vanskelige | ||
| forhold. | Kjøring i mørket | |
| Senterlinje | Delingslinje som skiller kjørefelt for motsatt | |
| kjøreretning. | Fart og avstand | |
| Stiplet linje | Angir at forbikjøring er tillatt når det er | |
| forsvarlig. | Forbikjøring og feltskifte | |
| Dobbel linje | Forbikjøring strengt forbudt, også ved god sikt og fri siktlinje. | |
| Fotgjengerfelt | Sikker gangfelt for fotgjengere, hvite striper tvers over | |
| veien. | Barn i buss |
Viktige prinsipper for veioppmerking
- Heltrukne linjer har høyere prioritet enn stiplete linjer.
- Gule midlertidige linjer går foran hvite permanent merkede linjer.
- Reflekser og kattar øker synlighet i mørke og våte forhold.
- Veioppmerking i rundkjøringer styrer trafikkflyten og forankjøringsmønster.
Typer veioppmerking
- Kjørefeltsoppmerking: Marker feltene og retningen kjøretøy skal kjøre.
- Piler: Veiledningspiler og påbudspiler for kjøreretning.
- Tekstmarkering: Forbud, påbud eller advarsel (f.eks. “TAXI”, “BUSS”).
- Zebralinjer: Områder med forbud mot å stoppe eller parkere.
- Kryssmarkeringer: Markering i kryss for å angi stopplinje og gjennomkjøring.
For mer detaljert informasjon om veimerking og trafikkskilt,
se Trafikkskilt og veimerking
.
Videre lesning
For mer informasjon om de enkelte delene av trafikksystemet, se: