Lange nedoverbakker er en av de mest krevende situasjonene du møter som bussjåfør. Den store massen gir stor bevegelsesenergi, og bruker du fotbremsen for mye i nedoverbakke, blir bremsene varme, mister effekt og kan i verste fall svikte helt. Nøkkelen er å la motorbremsen og retarderen ta arbeidet, mens driftsbremsen holdes i reserve. Dette er sentralt både i praksis og på teoriprøven for klasse D.

Oversikt over bremsekildene i lang nedoverbakke: motorbrems, retarder og driftsbrems som reserve

Innholdsfortegnelse

  • Hvorfor lange bakker er farlige
  • Motorbrems, eksosbrems og retarder
  • Riktig teknikk før og i bakken
  • Tegn på overopphetede bremser
  • Oppsummering og øving

Hvorfor lange bakker er farlige

Når bussen ruller nedover, omdannes høyden til fart. Den energien må bort på en kontrollert måte. Hvis du bare holder eller pumper på fotbremsen hele veien ned, varmes bremseskivene eller bremsetromlene opp. Varme bremser gir bremsefading: friksjonen synker, pedalen føles “lang”, og bremselengden øker dramatisk. På en tung buss kan dette skje raskere enn mange tror.

Derfor handler god teknikk om å fordele bremsearbeidet på flere kilder, og om å velge riktig fart og gir før du er inne i den bratte delen. Godt veigrep er også en forutsetning; les mer om hvordan underlaget påvirker bremsing i artikkelen om veigrep og friksjon .

Motorbrems, eksosbrems og retarder

En moderne buss har flere hjelpebremser som ikke sliter på driftsbremsen:

  • Motorbrems / eksosbrems: Motoren bremser når du slipper gass i lavt gir. En eksosbrems strammer eksosstrømmen og øker bremseeffekten betydelig.
  • Retarder: En egen bremse (ofte hydraulisk eller elektromagnetisk) som bremser drivlinjen uten å bruke bremseklossene. Den styres gjerne med en egen spak eller flere trinn og er svært effektiv i lange bakker.
  • Driftsbrems (fotbrems): Den kraftige trykkluftbremsen. I nedoverbakke skal den brukes til korte, bestemte innbremsinger og til å stoppe helt, ikke til å holde farten nede hele veien.
BremsekildeHovedbruk i nedoverbakkeSlitasje på bremsekloss
Motor-/eksosbremsHolde jevn fart, lavt girIngen
RetarderHovedbrems i lange bakkerIngen
DriftsbremsReserve og full stoppHøy ved overbruk

Vil du forstå hvordan disse henger sammen mekanisk, gir artiklene om retarder og hjelpebrems og bremsesystemet på buss en grundig gjennomgang.

Riktig teknikk før og i bakken

Den gylne regelen er enkel: den giren du bruker opp en bakke, er omtrent den giren du trenger ned. Velg lavt gir før du begynner nedstigningen, mens du fortsatt har god kontroll.

  1. Senk farten i god tid på toppen, mens bremsene er kalde.
  2. Gir ned til et gir der motoren holder bussen igjen. Med automatgir kan du velge manuelt modus eller bruke retarderspaken.
  3. Koble inn retarderen og la den gjøre hovedjobben. Juster trinn etter helning og last.
  4. Bruk fotbremsen i korte støt dersom farten likevel kryper opp, og slipp den så bremsene rekker å kjøle seg.
  5. Følg med på instrumentene og bremsefølelsen hele veien ned.

Tung last og full buss krever lavere gir og mer hjelpebrems. Hvordan vekt påvirker kjøringen er beskrevet nærmere i delen om drivverk og girkasse på buss . I terreng med mange og lange bakker etter hverandre, som på fjelloverganger, er planlegging ekstra viktig.

Tegn på overopphetede bremser

Lær deg å kjenne igjen faresignalene før det blir kritisk:

  • Pedalen føles lengre eller “svampete”.
  • Lukt av svidd eller varme bremser.
  • Dårligere bremserespons enn normalt.
  • Varsellampe for bremsetemperatur eller lavt lufttrykk.

Får du disse tegnene, må du redusere farten med motorbrems og retarder, og finne et trygt sted å stoppe slik at bremsene kan kjøle seg ned. Vedvarende hard bruk varmer også opp motor og kjølesystem; se hvordan du unngår overoppheting av motoren . På virkelig krevende strekninger gjelder egne hensyn til kø og møtende trafikk, som forklart i artikkelen om kolonnekjøring og fjelloverganger .

Oppsummering og øving

Trygg kjøring i lange nedoverbakker handler om å forberede farten og giret før bakken, bruke motorbrems og retarder som hovedbremser, og holde driftsbremsen som reserve. Da unngår du overopphetede bremser og beholder full kontroll. Du finner mer om planlegging av krevende ruter i samlingen om fjellpass og fjelloverganger .

Vil du teste hva du kan om bremseteknikk og kjøring i bakker? Ta en gratis prøve og øv videre i Eteo-appen til du er trygg og klar for prøven.