Luftfjæring og nivåregulering i buss

Nesten alle moderne busser bruker luftfjæring i stedet for tradisjonelle stålfjærer. I stedet for blad- eller spiralfjærer hviler karosseriet på luftbelger som fylles og tømmes for trykkluft. Dette gir jevn komfort for passasjerene uansett hvor mye bussen er lastet, og det er grunnlaget for funksjoner som nivåregulering og kneling. Som fører på klasse D bør du forstå hvordan systemet virker, hvorfor det er knyttet til trykkluftanlegget, og hva du ser etter ved daglig ettersyn.

Innholdsfortegnelse

• Hvordan luftfjæring fungerer
• Nivåregulering og automatisk høydejustering
• Kneling og hev/senk
• Daglig ettersyn og vanlige feil

Hvordan luftfjæring fungerer

Luftfjæring bygger på at gummibelger (luftputer) plasseres mellom akslene og karosseriet. Belgene fylles med trykkluft fra det samme trykkluftsystemet som forsyner bremsene, slik at fjæringen og bremsene henger tett sammen. Når lasten øker, øker også trykket i belgene, og bussen holder seg på riktig kjørehøyde uansett om den er full eller tom.

Fordelene sammenlignet med stålfjærer er flere:

• Jevn komfort for passasjerene uavhengig av belastning
• Konstant kjørehøyde, som gir riktig geometri for styring og bremser
• Mulighet for å senke eller heve karosseriet etter behov
• Mindre slitasje på vei og kjøretøy ved at støt dempes mykere

Fordi luften kommer fra trykkluftanlegget, må kompressoren bygge opp tilstrekkelig trykk før systemet virker som det skal. Det henger sammen med luftbrems og trykkluftsystem på bussen, og er en av grunnene til at du venter på riktig arbeidstrykk før du kjører.

Nivåregulering og automatisk høydejustering

Nivåregulering er systemet som holder karosseriet i konstant høyde over akslene. Nivåventiler måler avstanden mellom aksel og ramme, og styrer påfylling eller tømming av belgene automatisk. Blir bussen tyngre lastet, slippes mer luft inn; blir den lettere, slippes luft ut. Resultatet er at bussen står like høyt om den er tom eller full av passasjerer.

Denne konstante høyden er viktig av flere grunner. Lykter peker i riktig retning, dørtrinn og ramper kommer i riktig høyde mot fortauet, og hjuloppheng og styresystem beholder den geometrien de er bygget for. Endrer kjørehøyden seg ukontrollert, påvirker det både kjørestabiliteten og hvordan styringen oppfører seg, noe du kan lese mer om under styresystemet .

Tabellen viser hvordan nivåreguleringen reagerer på endringer:

Kneling og hev/senk

En av de mest synlige funksjonene som luftfjæringen gjør mulig, er kneling. Ved kneling slippes luft raskt ut av belgene på inngangssiden slik at hele bussen, eller bare fremre del, senkes mot fortauet. Det gjør på- og avstigning lettere for eldre, barn og passasjerer med nedsatt bevegelighet, og reduserer høydeforskjellen til rampen.

Mange busser har også en hev/senk-funksjon som lar føreren heve bussen for å komme over hindringer som høye fortauskanter eller bratte innkjørsler, eller senke den ved spesielle situasjoner. Detaljene rundt bruk og passasjerhensyn er beskrevet i artikkelen om knelefunksjon og hev/senk .

Viktige forhold ved kneling og hev/senk:

1. Bussen skal stå i ro før du kneler eller hever.
2. Kontroller at det er fritt rundt hjul og karosseri før senking.
3. Bussen går automatisk tilbake til kjørehøyde før du kjører videre.
4. Mange systemer sperrer kjøring så lenge bussen er i lavt eller hevet nivå.

Daglig ettersyn og vanlige feil

Luftfjæringen inngår i den tekniske kontrollen du gjør før kjøring og i jevnlig vedlikehold av bussen . Et system med feil kan gi skjev buss, dårlig komfort og i verste fall påvirke stabiliteten. En buss som heller mye til én side har høyere tyngdepunkt på den siden og kan øke risikoen knyttet til veltefare i svinger.

Ved daglig ettersyn bør du være oppmerksom på:

• At bussen står rett og i normal kjørehøyde når den er fylt med trykkluft
• Synlige skader, sprekker eller slitasje på luftbelgene
• Lyden av luftlekkasje rundt belger, ventiler og koblinger
• At bussen ikke synker unormalt fort etter at den har stått en stund
• At kneling og hev/senk virker som de skal og går tilbake til kjørehøyde

Synker bussen merkbart skjevt eller fort, kan det tyde på en lekkasje i en belg eller ventil, og bussen bør sjekkes før den settes i trafikk. Mindre, jevn senking over flere timer i ro er normalt, fordi systemet ikke fylles på når motoren og kompressoren står.

Vil du teste hvor godt du kan kjøretøyteknikk for klasse D, kan du ta en gratis prøve og øve videre i Eteo-appen med oppgaver som ligner på dem du møter på prøven. Da blir både luftfjæring, bremser og resten av pensumet sittende godt før du tar teoriprøven for buss.