Antiblokkeringssystemet, eller ABS, er et avgjørende sikkerhetssystem i moderne biler som forhindrer at hjulene
låser seg under bremsing.
Ved å opprettholde styrekontroll og optimalisere bremselengden bidrar ABS til økt trafikksikkerhet.
Hva er ABS?
ABS står for Antiblokkeringssystem og er designet for å hindre at hjulene går i lås ved kraftig bremsing. Systemet sikrer at du beholder styringsevnen og kan manøvrere uten at hjulene sklir. Se også Bremsesystemet (bremsekretser, bremsevæske m.m) for en teknisk gjennomgang av bremsesystemets komponenter.
Kort historikk
ABS ble først introdusert på produksjonsbiler tidlig på 1970-tallet. Siden har teknologien utviklet seg med raskere sensorer og mer avanserte styreenheter.
Hvordan fungerer ABS?
ABS kombinerer mekaniske, elektroniske og hydrauliske komponenter for å regulere bremsetrykket kontinuerlig:
- Hjulhastighetssensorer måler hvert hjuls rotasjonshastighet.
- ABS-modulen sammenligner dataene og oppdager fare for hjullåsing.
- Hydrauliske ventiler justerer bremsetrykket ved behov.
- Pumpesystem gjenoppretter bremsetrykk raskt for å opprettholde optimal friksjon.
- Føreren opplever vibrasjoner i bremsepedalen når ABS er aktivt.
Fordeler med ABS
- Bevarer styrekontroll selv ved hard bremsing.
- Reduserer bremselengde på tørre og våte veier.
- Forhindrer slitasje fra blokkering og flatkjøring av dekk.
- Grunnlag for moderne sikkerhetssystemer som ESC og Traction Control.
Begrensninger og forhold
- På meget glatt underlag (is, løs snø) kan ABS i enkelte tilfeller øke bremselengden.
- Systemet er avhengig av god sensor- og ventiltilstand.
- ABS erstatter ikke god bremseteknikk og tilpasset hastighet.
Vedlikehold og kontroll
- Kontroller varsellampe for ABS ved tenning av tenningen.
- Les av feilkoder ved diagnose hvis lampen forblir tent.
- Inspiser komponenter (sensorer, ledninger, ventiler) ved service.
- Følg bilprodusentens intervaller for vedlikehold.
ABS i tunge busser
I klasse D er ABS tett koblet til bussernes elektroniske bremsestyring (EBS) og hjelpesystemer. Systemet jobber sammen med retarder og hjelpebrems for å fordele bremsekraft jevnt over flere aksler, samtidig som trykkluftsystemet leverer stabilt trykk til ABS-ventilene. Dette krever at sensorene er kalibrert for lange akselavstander og at styreenheten kjenner bussens aktuelle last.
| Scenario | Typisk feilsymptom | Tiltak fra førerplassen |
|---|---|---|
| Glatt føre i nedoverbakke | ABS-lamper blinker, retarder kobles ut | Reduser gir, bruk hjelpesystem og hold jevn pedalkraft |
| Ujevn last mellom aksler | Vibrasjoner i bremsepedal og skjevtrekk | Kontroller lufttrykk, rapporter til drift for lastfordeling |
| Sensorfeil etter hjulskift | Varsellampe lyser konstant | Noter i kjørelogg, bestill verksted og følg beredskapsprosedyre |
Funksjonstesting i daglig drift
For å sikre at ABS fungerer som forventet, legg inn korte kontroller i daglig sikkerhetssjekk .
- Bekreft at kontrollampen tennes og slukker etter oppstart av motor og trykkoppbygging.
- Utfør en kontrollert bremsing i lav hastighet på egnet område for å kjenne pulseringen.
- Registrer avvik i digital logg, og informer drift hvis retarder kobles ut unormalt tidlig.
- Kombiner rapporten med data fra smart tachograf for å dokumentere hendelser ved kontroller fra Statens vegvesen.
Relevans for teoriprøven
- Kjenn prinsippene bak ABS og hva som skjer når systemet aktiveres.
- Forstå fordeler og begrensninger i ulike kjøresituasjoner.
- Vær forberedt på å forklare hvordan ABS bidrar til trygg bremsing.
Videre lesning
- Aktiv og passiv sikkerhet - Grunnleggende om aktiv og passiv sikkerhetssystemer i bil
- Bremsesystemet (bremsekretser, bremsevæske m.m)
- Kjøring under vanskelige forhold
- Reaksjonstid og bremselengde
- Kjøretøyets sikkerhetsutstyr